Bussen til Abilene

02.06.2016

0

På en varm ettermiddag i Coleman, Texas, sitter en familie komfortabelt og spiller domino i skyggen på en veranda, helt til svigerfar foreslår at de drar til Abilene som ligger en times kjøretur unna for å spise middag. Svigerdatteren sier: "Høres ut som en god idé." Mannen hennes, til tross for at han har reservasjoner fordi kjøreturen er lang og varm, tenker at hans motvilje må være i utakt med gruppen og sier, "Høres bra ut for meg. Jeg håper bare moren din ønsker å gå." Moren sier raskt: "Selvfølgelig ønsker jeg å gå. Jeg har ikke vært til Abilene på lenge."

Kjøreturen er varm, støvete, og lang. Når de kommer på cafeen, er maten er like ille som kjøreturen. De kommer hjem igjen fire timer senere, utmattet.

Svigerdatteren sier uærlig: "Det var en flott tur, var det ikke?" Moren hennes bestemmer seg for å være ærlig og sier at, faktisk, hun ville heller vært hjemme, men sa ja til å dra siden de tre andre var så entusiastisk. Mannen til svigerdatteren sier: "Jeg hadde ikke lyst til å dra, men gjorde det fordi jeg ønsket at dere skulle bli fornøyde." Han kone svarer da: "Jeg dro bare for å gjøre deg lykkelig. Jeg måtte ha vært gal for å ønske å gå ut i varmen." Tilbake står svigerfaren som da sier at han bare foreslo det, fordi han trodde de andre kanskje kjedet seg.

Gruppen sitter tilbake, forvirret at de sammen bestemte seg for å ta en tur som ingen av dem ønsket. Hver og en av dem ville ha foretrukket å sitte komfortabelt i skyggen på verandaen, men ingen av dem hadde mot eller vilje til å innrømmer det, mens de fortsatt hadde tid til å ta riktig beslutning om å nyte ettermiddagen hjemme.

Historien om bussen til Abilene sier noen om vår tendens til å følge de som tar initiativ - uansett hva de tar initiativ til. Vi har lett for å følge etter de som taler først, høyest og mest energisk, selv om det de foreslår kan være uheldig for bedriften eller gruppen.

Det er lite sannsynlig at det er en blå perfeksjonist som foreslår at gruppen skal ta bussen til Abilene. Ikke fordi vi ikke kan komme med en ide, for det gjør vi gjerne. Men vi slenger ikke ut ideer uten at vi har tenkt oss grundig om først, og kanskje sjekket med de andre hva de ønsker å gøre. Vi snakker lavmælt og nøler lenge før vi sier noe. I et møte på jobb, hvor vi føler oss trygge, kan det være vi som stiller de kritiske spørsmålene som irriterer dem som ønsker å komme til en rask konklusjon. Med andre ord, vi kan være dem som forhindrer bedriften å ta bussen til Abilene - hvis vi kommer til ordet. Vi ser detaljer mange andre overser, og vi kan mentalt springe fra en detalj til en annen uten at de andre ser sammenhengen. 

Et dypt personlighetstrekk hos oss er at vi er introverte, noe som gjør at vi er følsomme for stimulering og sanseinntrykk. Introverte foretrekker feks. å lytte til musikk på et lavere volum enn ekstroverte. Introverte sliter med å tenke klart når sanseinntrykkene blir for voldsomme. For å fungere optimalt, hvor vi føler oss på det beste; vitale og levende, lønner det seg for oss å være i omgivelser som er gunstige for vår personlighet, hvor vi ikke blir overstimulert. Det gjelder selvsagt også for de ekstroverte, men da motsatt - at de ikke blir understimulert. Får de for lite stimulering vil de kjede seg, bli utålomodige og rastløse, og ikke evne å konsentrere seg om arbeidet. 

Siden vi er introverte foretrekker vi små grupper og dype samtaler på tomannshånd. Blir vi utsatt for mange sanseinntrykk, blir vi tappet for energi. Vi kan være både muntre og vittige på en fest, men det mange ikke vet, er at vi tviler oss fram til om vi skal dra på festen og er gjerne blant de første til å si takk for oss. På jobb foretrekker vi å jobbe på et kontor hvor vi har muligheten til å lukke døren når vi trenger stillhet. Kontorlandskap kan gi oss store utfordringer og hindre oss å prestere vårt beste.

Våre sterke sider

Kjernen i oss blå perfeksjonister og vår styrke, er at vi liker å tenke. Vi kan fordype oss i et smalt emne og bruke mye tid på å undersøke om feks. fakta stemmer. Derfor jobber mange av oss som forskere eller som analytikere. Vi har et rikt indre følelsesliv og en rik fantasi. Vi kjeder oss sjeldent når vi er alene. Vi liker å lese bøker, gjerne lange og tunge bøker som vi kan forsvinne inn i. Mange av oss har kunstneriske talent, vi er kreative og liker å skape, forbedre og utvikle - alt fra poesi og filmer til IT-systemer og andre teknologiske verktøy. Vi er lojale venner og kjærester, vi er dyktige til å lytte og komme med gode råd. Vi har alltid orden i sakene våre. Kofferten min er alltid sirlig pakket, og jeg glemmer ingen ting jeg trenger, fordi jeg har laget et liste flere dager i forveien over hva jeg må ha med. 

Våre svake sider 

Siden vi grubler mye, hender det vi grubler over ting vi ikke burde bruke tid på, som feks. hva andre tenker og mener om oss. Grublingen gjør også at vi kan miste målet av syne, slik at vi bruker unødvendig tid på uvesentlige detaljer. Vi kan ha et pessimistisk syn på livet og se fare og svakheter over alt. Vi har lett for å fokusere på det negative (men kanskje er det derfor mange innovasjoner som gir bedre løsninger utvikles av blå perfeksjonister?), og det kombinert med at vi nøler mye, gjør at vi går glipp av mange muligheter. Toget kjører fra stasjonen, mens vi vurderer for og i mot om vi skal gå ombord. Vi søker kvalitet og blir lett skuffet over andre som tenker “godt nok er bra nok”. Å få korte tidsfrister på en arbeidsoppgave er demotiverende, fordi vi misliker å levere fra oss noe som vi ikke føler oss trygge på er korrekt. Selv bruker vi mange timer ekstra på å levere best mulig. Vi presterer ikke godt i store forsamlinger, og vi liker ikke å holde presentasjoner. Derimot, siden vi liker å skrive, kan vi dele mye på sosiale medier og mange av oss er dyktige og kjente bloggere (det ville du kanskje ikke trodd?). Vi har ikke så mye behov for å ha sosial omgang med andre, ansikt til ansikt, derfor kan andre oppleve oss som uinteresserte i andre og i værste fall som einstøinger. Det er ikke riktig. Vi bryr oss veldig om andre mennesker, men vi gir ikke uttrykk for det, på samme måte som en utadvendt ekstrovert person ville gjort det.

Oppsummert

Vi blå perfeksjonister er lavmælte mennesker som liker å tenke. Vi søker perfeksjonisme og kan ha et negativt syn på verden. Vi tar ikke så mye initiativ og har lett for å bli overkjørt av de mer dominerende rundt oss. Likevel er vi viktige for både bedriftene og samfunnet. 

I følge Susan Cain, forfatteren av boken “Stille - introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke” ville verden sett helt annerledes ut om vi ikke hadde hatt de blå perfeksjonistene: Noen av våre største ideer, kunstverk og oppdagelser - fra evolusjonsteorien til van Goghs solsikker til den personlige datamaskinen - kom fra stille og tankefulle mennesker som hadde kontakt med sin indre verden og skattene som fantes der. Jeg håper derfor at neste gang du planlegger et prosjekt eller skal sette sammen en arbeidsgruppe, ta med en blå perfeksjonist og utnytt vår stille tankekraft. Så slipper du at prosjektet ditt eller arbeidsgruppen din havner i Abilene.

Med ønske om en god helg,

Kathrine

____________________

Dette er den fjerde artikkelen om de "Fire fargerike typene", som beskriver fire ulike personlighetstyper. Den første og innledende artikkelen ble publisert den 18. februar og heter "Hvorfor er jeg som jeg er". Den andre artikkelen ble publisert den 18. mars og heter "The Big Five". Den tredje artikkelen ble publisert den 27. april og heter: "Hei, jeg er Martin - en fredfull grønn type". Den fjerde artikkelen ble publisert den 13. mai og heter: "Møt den røde handlekraftige Nina". Har du ikke lest de, vil jeg anbefale deg å lese dem. Da forstår du mer hva som er hensikten med denne serien, og hva du kan bruke dem til både når du leder, kommuniserer og samarbeider med andre.