Niqab er den moderne versjonen av Keiserens nye klær

30.09.2016

0

Jeg skal innrømme det, at jeg hadde tenkt å ikke bruke tid og energi på å skrive om dette. At dette ikke hadde noe med Krystallklart budskap å gjøre. At dette fikk de andre ta seg av. At jeg fikk nøye meg med å kommentere litt på Facebook, som så mange andre. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å få nok. Det handler om niqab, så klart. 

Dette plagget som dekker hele kvinnen, kun øynene er synlige. Visstnok kommer dette plagget fra Koranen. Eller iallefall fra islam. Fra Muhammeds tid, da kvinner generelt og enker spesielt, var fritt villt. Da kom Muhammed på den løsningen, at kvinner skulle skjule sin pryd slik at menn ikke skulle bli kåte og hoppe på dem. Denne forklaringen fikk jeg av en religionsforsker i sommer. Kanskje var det en smart løsning den gangen for over et og et halvt tusen år siden. Så vidt jeg vet var det nokså røft å være kvinne i vikingetiden også her i Norge. Men siden den gangen har muslimer kranglet om hva “skjule sin pryd”  egentlig innebærer. Sekulære er mer av den oppfatning at menn får ta ansvar for sin egen kåtskap, og ikke velte det ansvaret over på kvinnene.
 

La oss parkere religionsfrihetsargumentet

I dag har vi fått den situasjonen at vi bruker tid og energi på å diskutere niqab. Rettere sagt, skal kvinner få lov til å gå rundt i niqab? På offentlige steder, på universiteter og skoler? 

Argumentet FOR er at Norge har religionsfrihet. Men dette argumentet har to svakheter. Det ene er spørsmålet om islam virkelig krever at kvinner også skal dekke ansiktet? Og det andre er at mange unge jenter som bruker niqab ser ut til å bruke plagget av helt andre årsaker.

Den ene årsaken som nevnes er frihet fra motepress, skjønnhetspress og kroppspress, noe niqab-brukerne hevder er et økende problem i verden - og hvor niqab er løsningen. At tenåringsjenter kjenner på presset, er forståelig og noe vi skal ta på alvor. Om niqab er løsningen, er jeg derimot mer usikker på. Det jeg kan berolige de usikre tenåringsjentene med, er at vi andre, inkl. gutta, ikke er så opptatt av dem og utseende deres, som de kanskje selv tror. Det er noe de fleste av oss innser når vi blir voksne, eldre og klokere. Da kan vi se tilbake og le litt av oss selv. Det er en grunn til at kvinner med slappe pupper, dissende mager og cellulitter på lårene vandrer dovent og ubekymret rundt på stranda i en bitteliten bikini om sommeren. Vi vet at de andre på stranda er mer opptatt av seg og sitt, enn å glane og vurdere oss. Det ligger en deilig ro og frihet i den erkjennelse. Så slapp av, dere kommer dit dere også!

Den andre årsaken våger jeg å kalle ungdomsopprør. Et behov for å protestere. Det er ikke uvanlig av ungdommer å protestere mot foreldrene, mot samfunnet, mot autoriteter. Det ligger i ungdommens natur. Innehaveren av Hijab house i Oslo kunne fortelle i Morgenbladet i august, at niqab-salget økte i fjor da vi hadde en tilsvarende debatt. Etter at debatten stilnet, gikk salget ned. 

Selv hos de som hevder de bruker niqab av religiøse årsaker, kan man stille spørsmålstegn om bruken virkelig skyldes krav fra islam. Både innehaveren av Hijab House og religionsforskerne Kari Vogt og Anne Sofie Roald mener manglende arabiskkunnskaper hos konvertitter og andregenerasjonsmuslimer er forklaringen på hvorfor de tror man er bedre muslim med ansiktsslør enn uten. Islam.no skriver på sine sider at koranen forlanger at ansiktet til kvinner skal vises, for at de skal kunne bli identifisert. Det som er interessant her, er at det Muhammed foreskrev som et middel for å beskytte kvinnene, er i dag blitt til et eget mål. Vi kan ikke si at niqab beskytter kvinner mot menns kåtskap i dag, tvert om. I Norge er en svart niqab nesten som en rød klut. Det som kanskje var et smart middel for 1400 år siden, kan være et feilslått middel i 2016 i Norge. Det bør de som sverger til niqab av religiøse årsaker tenke litt over.

Alle disse momentene forteller meg at niqab ikke nødvendigvis handler om religion. Det handler om noe annet. Uvitenhet, en trang etter å vise at man er en god muslim, usikkerhet om egen kropp og selvbilde, usikker om egen identitet, ønske om tilhørighet, markeringsbehov, protest, opprør. Men jeg tror vi trygt kan parkere religionsfrihetsargumentet. 
 

Derfor provoseres vi av niqab

Nå står vi i den situasjonen hvor vi har noen få kvinnelige muslimer som velger å bruke niqab. Debatten om niqab tar urettmessig mye plass i forhold til antall brukere. Jeg forstår hvorfor. Det er noe provoserende over niqab-brukerne. 

I et samfunn er det forventet at vi alle tar hensyn til hverandre og tilpasser oss. I niqab-brukernes tilfelle argumenteres det for at vi må akseptere deres rett til å bruke niqab og at vi må tilpasse oss dem, samtidig som vi ikke kan argumentere med at vi finner plagget fremmed og skremmende, og at de må tilpasse seg oss. Normalt er det minoriteten som må tilpasse seg majoriteten, det er de nye som må tilpasse seg de som allerede er der, men i dette tilfelle er det motsatt. I sum gir dette mange en flau smak i munnen. Noen blir også provoserte og sinte.

I tillegg er det dette, at vi vet plaggets intensjon er å skjule bort kvinnen, gjøre henne usynlig. Det strider mot våre verdier og holdninger til likestilling. Når vi i tillegg leser om muslimer som antaster kvinner fordi de ikke er sømmelig antrukket etter islams standard, da kan det røre seg i brystet selv på en sindig, klok kone.

Argumentet om at kvinnen må skjule seg for å ikke vekke mannens kåtskap og risikere å bli overfalt, er også en hån mot mannen. Akkurat som om han er et instinktivt monster som uten omtanke og empati kaster seg over enhver kvinne som passerer? Jeg er ingen manne-ekspert, men jeg tør likevel påstå at de aller, aller, aller fleste menn er nokså kresne. De tar faktisk ikke hva som helst. Og de har veldig god kontroll over seg og sin attrå. Noen unntak finnes selvsagt, men vi kan ikke bygge måten vi lever på i et samfunn på de noen få unntakene. 

Det er underlig at kvinnelige muslimer, til tross for alt dette, likevel insisterer på å bruke niqab. Man må få undres hvorfor, når den skaper så mye negativ oppmerksomhet, når intensjonen med niqab var å gjøre kvinnen usynlige?

Jeg tror også at årsaken til at vi reagerer på niqab, skyldes den enkle årsaken at vår reptilhjerne, hvor instinktene våre sitter, reagerer på at et menneske kommer i mot oss, uten at vi ser ansiktet. Reptilhjernen bruker et brøkdel av et sekund på å avgjøre om personen foran oss er til å stole på. Det er overlevelsesinstinktet vårt. Når vi ikke kan se ansiktet til personen foran oss, og når personen i tillegg dekker det til med et svart klede (svart assosieres ofte med fare, ref. flaggene til IS), hvor bare øynene er synlig, da går alle alarmklokkene i reptilhjernen. For det er slik kriminelle går kledd. De skjuler sitt ansikt for å ikke bli gjenkjent. De har uærlige hensikter.

Så kan man alltids si at vi i 2016 må ha kontroll på reptilhjernen. Vi har tross alt en rasjonell hjernehalvdel også, som vet bedre. Men denne hjernen er også fóret med informasjon om islam, islamister, om terror og krig i islams navn, om fattwa og jihad, om gjentatte historier og eksempler på at visse muslimske miljø bruker hijab og nikab til å undertrykke kvinner. I tillegg vil nok den rasjonelle hjernehalvdelen slite litt med å forstå den rasjonelle begrunnelsen for hvorfor noen i det hele tatt kan finne på å ta på en niqab her i vårt sekulære, fredelige land hvor likestilling, frihet og åpenhet er tre av våre fremste verdier. Jeg tror derfor den rasjonelle hjernehalvdelen sliter med å akseptere og applaudere niqab, og dermed kontrollere reptilhjernen og fungere som en motkraft mot frykten en niqab kan utløse i reptilhjernen.

Noen muslimske kvinner står fram og sier de bruker plaggene frivilling, men det nøytraliserer ikke informasjonen fra alle de som sier de blir tvunget til å bruke den og andre plagg vi assosierer med kvinneundertrykking og tvang; alle rapportene og artiklene som beskriver miljø med sterk sosial kontroll, tvangsekteskap og imamer som råder unge norske muslimske kvinner å omskjære seg og akseptere ektemenn som slår. 

Det er underlig at kvinnelige muslimer, til tross for alt dette, likevel insisterer på å bruke niqab. Man må få undres hvorfor, når den skaper så mye negativ oppmerksomhet, når intensjonen med niqab var å gjøre kvinnen usynlige?
.

Niqab er ekstrem etter norsk målestokk

Problemet med niqab er ikke bare at det gjør det utfordrende å identifisere vedkommende som bærer plagget, eller gjør det vanskelig å kommunisere godt, bygge relasjoner og tillit. Problemet med niqab er at det er så ekstremt. Etter norsk målestokk. Og det er nesten denne målestokken som må få lov til å gjelde - i Norge.

Det er viktigere for dem å hevde sin rett, enn å gjøre rett.

Jeg tror Abid Raja fortviler. Fortviler over muslimer som velger å ikke la seg integrere i et fritt og demokratisk land, som ikke velger å bli en del av vårt felleskap. Men som heller velger å stå på utsiden. Det er viktigere for dem å hevde sin rett, enn å gjøre rett. I tillegg tenker jeg han er fortvilet over at dette gir ammunisjon til dem som ønsker muslimene ut av Norge, fordi “muslimer bare lager bråk, det er en voldelig ideologi, de hører ikke til her”. Det er trist, for jeg er på nippet til å stemme på Venstre ved neste valg, på grunn av en muslim. Alternativt velger jeg Ap, delvis også på grunn av en muslim. De aller fleste muslimer er en ressurs for Norge. Da er det kjipt at noen få får ødelegge for resten.

Niqab er ekstremt, sett med norske øyne. Samtidig er nordmenn en nokså homogen gruppe. I tillegg er mange av oss litt introverte av natur, litt sindige og tause. Vi liker å ha det fredelig. Å dra på hytta hver helg. Det er noe konservativt og harmonisk over det forutsigbare som mange av oss liker. Vi liker å tenke oss om, og vi liker ikke å bli presset til noe. Vi kan være litt egen og sta. Når vi da står ovenfor noe som er ekstremt, og når vi står ovenfor personer som insisterer på å være ekstreme, selv etter å ha blitt forklart hvorfor dette passer inn her, da blir vi ikke glade. På den ene siden vil vi gjerne at folk skal få gjøre som de vil, men på den andre siden setter vi pris på at de tilpasser seg litt. Det er en grunn til at Kardemommeloven kommer fra Norge. 

Jeg vet ikke hva som er den rette løsningen her. Jeg ser utfordringen med å forby niqab. Vi liker det ikke, av prinsipielle årsaker. Å bruke loven til å dirigere hva voksne kvinner kan ta på seg, er umusikalsk i Norge. Denne praksisen forekommer i land vi ikke liker å sammenligne oss med. 

Men hva skal vi gjøre, når vi har personer som insisterer på å utnytte friheten til å kle seg slik at selv en muslim kjenner på vemmelsen? Skal vi ignorere at mange kjenner frykt eller blir provoserte når de ser niqab-kledde personer komme mot seg på fortauet? Skal vi ignorere våre verdier som sier vi skal vise ansiktet? Skal vi - i toleransen og den poltiske korrekthetens navn - tie stille og lukke øynene? Av frykt for å bli kalt intolerant? Eller enda værre; rasist? Det interessante her, er at de som ser på niqab som selve syretesten på ens egen toleranse, selv kan bli ekstrem i sin vilje i å tolerere alt, og dermed forlate den rasjonelle vei. Aristoteles har en gang sagt at det beste er den gyldne middelvei. Det gjelder nok også her.
 

Vi har viktigere utfordringer vi må løse

Jeg må innrømme at jeg begynner å få nok. Vi står ovenfor så mange utfordringer, både lokalt her i Norge, men også globalt. I Norge har vi økende arbeidsledighet og økonomien er usikker. FN har 17 definerte globale bærekraftsmål, som vi ikke er i nærheten av å nå. Alt fra utryddelse av fattigdom til utdannelse for alle. Fra rent vann og hygiene til pålitelig og bærekraftig energi. Fra å bevare livet i havet og på land til bekjempelse av klimaendringene. Hver dag blir nesten 40.000 jenter under 18 år tvangsgiftet. Farzana fra Afghanistan var bare 10 år gammel da hun ble forlovet med en 50 år gammel mann. Jentene mister muligheten til utdannelse fordi de fra meget ung alder må ta seg av hus og barn. I tillegg kommer alle skadene de får ved å bli voldtatt, mishandlet og ikke minst, bære fram og føde barn mens de selv ennå er et barn. 

Dette er utfordringer som drukner i niqab-debatten. Virkelige problemer, viktige problemer.


Så hvordan håndtere denne debatten som tvinger seg fram om og om igjen? Jeg har tvilt meg fram til en beslutning. Jeg er selv motstander av niqab, ganske enkelt fordi det er kvinneundertrykkende, slik at jeg vurderer det. Men om det skal forbys? Jeg har lenge tvilt. Men nå har jeg landet på at jeg er for et forbud. Forbud på offentlige steder og på skoler/universitet. 

Hvorfor? 

Delvis fordi niqab hører like lite hjemme i Norge, som en blottet tiss på en urinnvåner fra Amazonas på besøk hos Dronning Sonja på slottet, selv om han er vant til å gå naken hjemme i urskogen. Og delvis for å få slutt på denne debatten en gang for alltid. Det vil sikkert bli litt bråk med det samme. Noen vil kanskje bli så opprørte at de begynner å gå med niqab bare for å protestere eller provosere. Men over tid tror jeg tydelighet i denne saken vil tjene alle. Både sekulære nordmenn og muslimske nordmenn.

Men hovedårsaken til at jeg landet på et forbud, er fordi argumentet om frihet til å utøve sin religion ikke holder mål.

Det er ytterst få muslimer i dag, som hevder at koranen krever at kvinner skal dekke til sitt ansikt. Jeg er redd for at hvis jeg hadde kommet hjem til mine foreldre iført niqab, ville min far sagt: "Slutt med det tullet". Jeg beklager hvis det høres nedlatende ut, og jeg vil selvsagt aldri beskylde kvinner som bruker i niqab i dag for at de tuller. Men at noen tenker den tanken, det tror jeg vi må være åpen for. Og jeg tror det er rimelig å anta at mange begynner å bli lei niqab-debatten, uavhengig av hva de mener og tror om de som bruker niqab. Niqab-debatten stjeler tid og den suger energi ut av oss, og alt vi sitter igjen med er tilspissede fronter, økt fremmedfrykt og redusert tro på en fredelig fremtiden.

La oss derfor heller bruke den tiden vi har fått tildelt på denne jorden til å skape fred og forsoning. Til å finne løsninger på klimaendringene vi opplever, slik at 50 millioner mennesker slipper å bli klimaflyktninger i 2050. Til å få mer rettferdighet og trygghet på jordkloden, slik at alle får et godt helsetilbud og slipper å leve i frykt for krig og terror. Til å bekjempe fattigdom og sult, slik at små barn slipper å gå sultne til sengs eller leve med frykten for å bli giftet bort når de er 10 år gamle. 

Når ekstrem religionstro, frykt og ungdommelig opprør koker sammen i en salig lapskaus, må vi som er voksne vende oss mot fornuften, slik at de usikre, de redde og de opprørske kan få stilnet sin indre uro. Vi må finne en løsning og våge å ta en beslutning. 


Kjære politikere, våg å kall en spade for spade. Niqab er den moderne versjonen av Keiserens klær. Verken mer eller mindre. Vi bruker tid på å diskutere noe som burde være en uvesentlighet, akkurat som personene i eventyret om den nakne keiseren som lovpriste klærne som ikke fantes. Debatten og noen av dens deltakere er knapt troverdige. La oss rydde bort debatten om niqab, parkere den i bokhylla som en historie vi er ferdig med, og la oss heller konsentrere oss om de viktige og virkelige utfordringene verden står ovenfor, slik at vi kan skape en bedre og fredeligere tilværelse for oss alle og for de som kommer etter oss.

Ha en riktig fredfull, varm og inkluderende helg!

 

Anne Karin

PS! Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra lesere om at de satte pris på dette innlegget. Jeg ber deg derfor pent om å dele det videre. Målet mitt med innlegget er å få fram forskjellige refleksjoner rundt bruken av niqab, og en løsning på en debatt jeg mener vi må få slutt på. Vi har viktigere oppgaver å løse. Takk på forhånd.