Slik kan du takle hersketeknikker og komme seirende ut av diskusjonen

02.03.2017

0

På tirsdag var jeg på Støtvik hotel på Larkollen og holdt et seminar om hersketeknikker. Et utrolig spennende tema i retorikken, fordi den har som funksjon å ødelegge for dem som har de gode argumentene. 

Jeg vil anta at du kan nikke gjenkjennende til følgende situasjon: 

Du er godt i gang med å argumentere for din sak, du føler du har medvind, og plutselig sier noen noe som får deg til å stoppe brått opp. En uggen følelse brer seg i magen og luften går ut av deg. Først to dager senere kommer du på hva du skulle svart.


Sannsynligheten er stor for at du har blitt utsatt for en hersketeknikk. Så hva er egentlig hersketeknikker? Hvorfor bruker vi dem? Hvorfor er det uheldig å bruke hersketeknikker? Og sist, men ikke minst, hvordan takler vi dem? Her skal jeg forsøke å svare på disse spørsmålene og gi deg mitt beste tips til hvordan du kan takle hersketeknikker neste gang du blir utsatt for dem!

Ingjald Nissen, norsk psykolog og filosof, er opphavsmannen bak begrepet “Hersketeknikk”, som han brukte allerede i 1945. Han har definert hersketeknikker slik:

Den herskesyke aktiverer andres usikkerhetsfølelse, underlegenhetsforestillinger og mindreverdighetskomplekser ved feks. nedvurdere deres innsats eller få dem til å føle seg dumme eller kunnskapsløse. 


Det handler om å spille på følelser, ved å feks. opptre uforutsigbart, si ting som pirker i selvfølelsen eller ydmyke folk - gjerne med et smil.

Han identifiserte ni forskjellige hersketeknikker, men disse ble ikke spesielt mye kjent. Hersketeknikker ble et mer kjent tema da vi fikk vår første kvinne på Stortinget, og mange oppfatter Berit Ås som hersketeknikkens mor. Hun identifiserte fem forskjellige teknikker, som hun og andre kvinner ble utsatt for i Stortingets møterom og saler. Jeg skal ikke beskrive disse her, verken Berit Ås sine eller Ingjald Nissen sine, men hvis du vil lese om dem, kan du gjøre det her.

Mye av hersketeknikken foregår subtilt. Med det så mener jeg at hersketeknikken er nesten umerkelig. Den kan være velformulert, og ordene er hyggelige nok i seg selv, men sagt med et tonefall som nesten umerkelig kommuniserer en sarkasme eller undertone som kun mottaker oppfatter. Det gjør at det kan være vanskelig å beskytte seg mot hersketeknikkene. De andre som også er tilstedet vil ikke oppfatte hersketeknikken. Det kan derfor være lite støtte å hente fra kollegaene. Noen ganger kan det også være vanskelig å forstå hva herskeren egentlig mener, men du kjenner det i magen at noe er galt. Du blir usikker og trekker deg unna. Nettopp det herskeren ønsker. 

Både kvinner og menn bruker hersketeknikker, og unge som eldre. Hersketeknikker brukes kort sagt av oss alle, uavhengig av alder, kjønn og status.
 

Så hvorfor bruker vi hersketeknikker?

Noen bruker hersketeknikker bevisst. Da politiker Inga Marte Torkildsen og forsvarsminister Ine Marie Eriksen var ferske på Stortinget, gikk de ut i media og klagde over at de gamle mannfolka brukte hersketeknikker mot dem. Det fikk daværende stortingspolitiker Inge Lønning til å kommentere tørt: 

“De burde lære seg noen hersketeknikker med en gang. Politikk dreier seg om makt, og alle politikere ønsker å herske”.


Ironisk nok brukte Torkildsen og Eriksen selv hersketeknikker da de omtalte mennene på Stortinget for “gubbeveldet”. At politikeren bruker hersketeknikker bevisst, er ikke overraskende, men at mange av oss andre dødelige bruker hersketeknikker, kan være litt mer overraskende. 

Det er nemlig slik at mange av oss bruker hersketeknikker ubevisst, både på jobb og hjemme. Målet er det samme, vi ønsker å vinne diskusjonen, herske, bestemme. Enten det er i et avdelingsmøte hvor vi argumenterer for vårt forslag, eller hjemme når poden ønsker å spille pc-spill en time til og vi vil han skal spise kveldsmat. Sjansen er stor for at du da benytter en hersketeknikk for å få viljen din.
 

Har det noe å si at vi bruker hersketeknikker?

I 99% av tilfellene er det uheldig å bruke hersketeknikker, og i 1% av tilfellene er det ok. Hersketeknikker er en destruktiv form for kommunikasjon som kan gjøre stor skade. 

På det personlige plan kan den som blir utsatt for det få svekket selvfølelse. Han vil trekke seg unna, og ikke bidra med den kompetansen han sitter på. Dette igjen vil redusere motivasjonen og trivselen på jobb. I miljø hvor det herskes mye, er det sannsynligvis stor utskiftning av personalet.

For bedriften vil utstrakt bruk av hersketeknikker føre til at kommunikasjonen bryter sammen og samarbeidet svekkes. Herskerne får dominere diskusjonene og beslutningene, noe som ikke nødvendigvis fører til de beste resultatene. Dette kan få både økonomiske og omdømmemessige negative konsekvenser for bedriften. I værste fall kan hersketeknikker utvikle seg til mobbing og arbeidskonflikter, hvor ledelsen sitter med et juridisk ansvar.

Det er med andre ord mange gode og tunge argumenter for en bedrift å være på vakt mot de ansattes bruk av hersketeknikker, og slå ned på disse så tidlig som mulig før de rekker å utvikle seg til en ukultur på jobb.
 

Så hvordan kan vi takle hersketeknikkene?

Det er en tre-trinns oppskrift som vil gjøre at du takler hersketeknikker på en konstruktiv måte:

  1. Kjenn igjen teknikken, slik at du er sikker på at du blir utsatt for en hersketeknikk.
     
  2. Hold hodet kaldt. Ditt instinkt vil sannsynligvis være å enten slå tilbake eller trekke deg unna (de fleste gjør det siste). Det beste er å forholde seg nøytral og opptre vennlig og profesjonelt.
     
  3. Speil situasjonen. I stedenfor å bli taus, eller bare snakke videre med en stadig svakere stemme, stopp opp, se på herskeren med et åpent og nysgjerrig blikk, og spør hva vedkommende mener på en nøytral og saklig måte. Hvis feks. en kollega feks. latterliggjør synspunktet ditt gjennom en spøk, spør tilbake: “Mener du det er morsomt at …?” Få kollegaen din til å svare. Da vil sannsynligvis latteren sette seg fast i halsen på vedkommende - eller hun blir taus. Hvis du har en sjef som av og til hilser på deg og andre ganger behandler deg som luft, si alltid “Hei”. Hvis hun ikke svarer, si “Hei” en gang til litt høyere (hun kan jo være mentalt et helt annet sted, noen av oss er mer distre enn andre). Hvis du fortsatt ikke får svar, snu deg og rop: “Hei Berit!”. Da vil de aller fleste stoppe og svare “Hei”, kanskje til og med se overrasket ut (eller sur). Da kan du bare tilføye med et smil: “Du gikk bare rett forbi i stad da jeg sa hei, så jeg lurer bare på om alt er ok?” Det er stor sannsynlighet for at hun bare gikk i sine egne tanker, men hvis hun bruker dette som en hersketeknikk for å spre usikkerhet blant de ansatte, vet hun nå at det ikke virker på deg. Etter at du har speilet situasjonen og spurt hva den andre mener, vender du rolig tilbake til temaet dere opprinnelig snakket om. Plukk opp tråden ved å feks. gjenta det siste du sa, før du ble utsatt for hersketeknikken, slik at dere alle kommer tilbake på rett spor. 

Etter at du har speilet situasjonen og spurt hva den andre mener, vender du rolig tilbake til temaet dere opprinnelig snakket om. Plukk opp tråden ved å feks. gjenta det siste du sa, før du ble utsatt for hersketeknikken, slik at dere alle kommer tilbake på rett spor. 


Helt til sist; selv om vi kjenner et slag i magen, er det ikke sikkert at vedkommende mente det som en hersketeknikk. Vi har en tendens til å tenke det værste. Ofte handler det ikke om oss. Det handler om dem. De har en dårlig dag, de har det travelt, de har en vanskelige samtale rett om hjørnet, kona har nettopp gått fra dem osv. Selv sjefene øverst i hierarkiet er bare mennesker. Det er krevende å vite at alle vet hvem du er, mens du bare kjenner en brøkdel av de som jobber for deg. Det betyr ikke at du skal finne deg i å bli hersket med, men blir du avbitt med en hersketeknikk kan det bare bety at sjefen har hatt en hard dag og skal i møte med styreleder om en time for å forklare de illrøde salgstallene for siste kvartal. Evner du å tenke at "hun har sikkert bare en dårlig dag", er det lettere å riste den vonde følelsen av seg og kanskje heller spørre om alt er OK?
 

Lykke til!

Anne Karin