Ytringsfriheten er død

31.12.2018

0

Ytringsfriheten er som et hippiesamfunn på en eksotisk strand

 

For 10.000 år siden levde vi i huler. Hvis noen slo ihjel en annen, ville sannsynligvis det komme en reaksjon. Kanskje ble «noen» drept av familien til «annen». Hvis noen sa noe fornærmende er det lett å se for seg at «noen» fikk seg en på kjaken. 

Slik var det forøvrig også da jeg vokste opp. Hvis noen tok livet av en annen, kom rettssystemet inn og straffet «noen» med fengsel, og sa jeg noe fornærmede, fikk jeg enten en reprimande av mine foreldre eller kanskje også en real kilevink som visstnok gjorde mer vondt for min far enn for meg. Men slik oppdro man barn i gamledager.

I dag er det fortsatt slik at handlinger reguleres gjennom et nokså tykt og innfløkt regelverk, også kalt Norges Lover. Dette regelverket er detaljert og omhandler omtrent alt vi mennesker kan finne på å gjøre. Dyre advokater har i oppdrag å tolke disse lovene for oss, og hjelpe oss når det er tiltrengt, samtidig som staten har som oppgave å påse at innbyggerne i landet lever etter disse lovene - og gi oss en passende straff når vi ikke gjør det. 

Kan du egentlig se for deg et samfunn hvor alt er lov? Hvor det ikke får noen konsekvenser samme hva du gjør?

Nei, selvsagt kan du ikke det. Det er jo det vi kaller «Ville vesten», lovløse tilstander hvor gode mennesker løper redde rundt mens banditter voldtar damene, stjeler hestene og setter fyr på husene. 

Hvem orker å bo i et slikt samfunn? Ikke du vil jeg tro. Ikke jeg heller. Vi liker det trygge, det forutsigbare, det omsorgsfulle. Det er stabile, trygge og forutsigbare miljø som skaper de beste levevilkårene for oss mennesker. Det er under slike forhold vi blir kreative, skapende, empatiske og kjærlige. Det er under slike forhold vi trives.

 

Du kan si hva du vil 

Det som derimot kan gjøres nesten ustraffet i dag, er ytring. Vi i Norge kan si nesten hva vi vil uten å bli straffet for det, iallfall hvis vi tenker på straff som bot og fengsel. Vi kan selvsagt bli dårlig likt og sosialt utstøtt, men det er ikke alltid det er så viktig for noen. Og du kan i prinsippet bli straffet hvis du kommer med hatytringer, men det skal mye til før du havner i fengsel for det i Norge.

Vi liker ytringsfriheten og vi hegner om den. Vi ser mange fordeler med ytringsfriheten. Hver mann hver sin høne, sa godeste Lars Sponheim, tidl. Venstrepolitiker, landbruksminister og fylkesmann. Alternativt kunne vi sagt «hver innbygger, hver sin stemme» i demokratiets ånd. For det er klart at i et demokrati er det viktig med ytringsfrihet. Det er viktig med kritiske stemmer, som snakker makta midt i mot, enten det er politisk, organisatorisk eller i næringslivet. Kristiske stemmer passer på at vi ikke gjør noe galt, skaper innovasjon ved å blant annet utfordre etablerte sannheter og ikke minst, får oss til å tenke nytt. 

Personlig kan jeg ikke se for meg noe annet enn total ytringsfrihet.

 

Er det egentlig forskjell på handling og ytring?

Likevel; hvorfor har vi så mange reguleringer på adferd og handlinger, men full frihet på ytringer? 

Er det fordi vi tenker at adferd og handlinger - det er farlig, mens ytringer ikke er farlige?

Kan ikke ord rokke ved denne stabiliteten, tryggheten og forutsigbarheten? 

Senest nå i julen kunne vi lese om en mann fra Sandnes, som ble oppmuntret til å drepe av andre brukere på et nettforum.  I 2010 filmet en kvinne i Oslo drapet på sin egen datter (1 år) mens kjæresten fulgte med på nettet. Han bodde i England og hadde i forveien oppmuntret henne til å oppdra datteren ved å holde henne opp ned og senke hodet hennes under vann i en bøtte. Adolf Hitler engasjerte Tysklands fremste teaterinstruktør til å lære ham å holde flammende taler. Ville han gjort det om ikke talene hans gjorde en jobb for ham?

 

Kan ikke ord rokker ved denne stabiliteten, tryggheten og forutsigbarheten? 

 

Vi ser videoer på nettet med innhold som inspirerer og oppmuntrer til kriminelle gjerninger, enten det er terror, drap eller voldtekt. Vi ser innhold som nører opp under mørke holdninger mot folk som er annerledes enn «menigheten» som er målgruppen for videoene. Vi har en amerikansk president, verdens mektigste person, som bruker sosiale medier til å spre løgner, som splitter og ødelegger mer enn forener og skaper. 

Og nettopp sosiale medier har gjort at vi må tenke nytt om ytringsfriheten. For ord - de skaper holdninger og påvirker handlinger. Eller som faren til Freddie Mercury, Queen, sa til sin sønn: «Good thoughts, good words, good deeds». Og på sosiale medier sprer ord seg raskt og når mange. De får en enormt påvirkningskraft.

 

Full ytringsfrihet er en illusjon

Ytringsfriheten kommer egentlig ikke uten forutsetninger. Det er i beste fall en misforståelse. Ytringsfrihet krever ansvarlighet. At vi er ansvarlige når vi ytrer oss. At vi forstår hvilke konsekvenser ordene våre kan skape og er villige til å ta ansvar for de konsekvensene.

Spillereglene på sosiale medier virker stikk motsatt enn å appellere til ansvarlighet; du får mest oppmerksomhet, flest likes og delinger, når du vekker sterke følelser i folk. Det gjør du ved å snakke til den emosjonelle hjernehalvdelen, ikke den rasjonelle, fornuftige eller ansvarlige. 

For å få oppmerksomhet, i en verden som ikke lenger «alltid snakker», men som alltid SKRIKER og ROPER, må du skrike høyere enn han som postet et innlegg før deg, du må rope høyere enn hun som postet et innlegg før deg. 

Den enkleste måten å få oppmerksomhet på, er å pirke bort i den sterkeste følelsen vi alle har i oss, nemlig frykten. Og da er det ikke plass verken til fornuften eller ansvarligheten. Derfor har sosiale medier blitt en sydende gryte av provoserende, hatefulle, skremmende oppgulp som skaper frykt, splittelse og utrygghet. Følelser som virker handlingslammende, som er ubehagelige og som gjør at vi etterhvert skriker etter en frelser, som kan befri oss for dette forferdelige - som i mange tilfeller er ikke-eksisterende, men som vår emosjonelle hjernehalvdel tror på fullt og helt.

 

Spillereglene på sosiale medier virker stikk motsatt enn å appellere til ansvarlighet



Det er dette som er skremmende, og vi ser det over alt. Hvordan ord hisser opp mennesker, som fører til holdninger og handlinger som ikke gjør verden til et bedre sted for oss alle. 

Derfor er min siste tanke i 2018 at ytringsfrihet - frihet til å si det du vil uten å måtte ta ansvar for det; det er ikke bra og dette må vi våge å ta tak i. Ansvarsløs ytringsfrihet er en illusjon på lik linje med et hippiesamfunn på en eksotisk strand. Vi må få på plass et lovverk som regulerer ytringene våre, som gjør oss ansvarlige når vi kommuniserer. Dessverre. Jeg kunne ønske det ikke var nødvendig, men akkurat som bandittene i «Det ville Vesten» ødela for alle de gode og snille menneskene, har vi i dag så mange uansvarlige mennesker som gjennom ytring ødelegger for oss - at vi trenger et lovverk også for ordene vi sier.

Inntil det er på plass, vil jeg oppfordre deg til å tenke deg godt om før du sier det du mener. Vær ansvarlig, vær fornuftig, da kan du tillate deg å være krystallklar når du snakker. (Note to myself: dette gjelder også deg, Anne Karin).

Jeg ønsker deg et riktig godt nytt år. Måtte 2019 bli et godt år for både deg og dine kjære!

 

Anne Karin