Derfor feiler vi

16.09.2019

0

Frykten for å feile er stor. Hvorfor?

Kanskje vi er redde for å bli stemplet som dårlige, tapere, «underachievers»? 

Kanskje er vi redde for å miste anerkjennelse, tape ansikt, miste autoritet?

Kanskje vi er redde for å bli latterliggjort, ekskludert fra «gjengen», til og med ertet eller mobbet?

 

Denne frykten styrer mye av valgene vi tar, adferden vår, mulighetene våre - eller rettere sagt, de gjør at vi ikke tar muligheter som er tilgjengelige for oss. «Carpe diem» heter det, likevel er det nettopp det de fleste av oss ikke gjør. Vi griper ikke dagen, vi gjentar gårsdagen, fordi det føles trygt.

 

Denne frykten for å feile ser jeg over alt. Jeg ser den hos deltakerne mine som er redde for å gjøre en dårlig figur når de skal holde en presentasjon eller tale. Jeg ser den hos utøvere på håndballbanen, som ikke tør å skyte fordi de er redde for å ikke score. Jeg merker den selv når jeg står på ski øverst i bakken, og frykten for å falle og brekke beinet gjør meg skjelven i knærne.

 

Denne frykten gjør at vi tenker mye på det vi ønsker å unngå. 

«Nå må jeg ikke få jernteppe!»

«Nå må jeg ikke bomme!»

«Nå må jeg ikke falle!»

 

Denne frykten gjør at visse ord surrer rundt i hodet vårt.

«JERNTEPPE»

«BOMME»

«FALLE»

 

Denne frykten blir til en kommando i hjernen vår.

«JERNTEPPE!»

«BOM!»

«FALL!»

 

Jo sterkere frykten er, jo sterkere roper ordene til oss. Når vi egentlig burde tenke:

«Det jeg må huske på nå, er å fortelle om hvorfor dette prosjektet ble startet opp, hva som er status nå, og hva som må på plass innen fristen 1. desember»

«Nå skal jeg skyve skikkelig fra med venstrefoten, før jeg går til bredt høyre og kraftfullt opp på venstre».

«Nå skal jeg legge bøye lett i knærne, lene meg litt framover, og vekten på ytterskien.»

 

Hodet vårt klarer ikke å tenke to tanker samtidig. Lar vi frykten styre tankene våre, får vi fokus på det vi ikke ønsker. Resultatet blir at vi får det vi ikke ønsker. 

 

Målet må derfor være å styre tankene. Følelsene er det vanskelig å styre, men vi kan styre tankene ved å skru på den rasjonelle hjernehalvdelen, også kalt «System 2», ved å gi oss selv korte beskjeder som vi har formulert til oss selv på forhånd. Korte setninger som minner oss på arbeidsoppgavene våre, slik at vi fortrenger stemmen fra fryktsenteret vårt som er redd for at vi ikke skal klare å prestere godt nok.

 

Dette er teknikker toppidrettsutøvere bruker. De feiler mye, nettopp derfor er det viktig for dem å trene opp den mentale kapasiteten sin slik at de klarer å holde fokus på det de skal gjøre - framfor å bli handlingslammet av frykt.

 

Anja Hammerseng-Edin forteller i boka si "Fearless" at hun har nedskrevet sin fokusoppgave i en liten plastlomme på svettearmbåndet hun har rundt venstre håndledd, som en evig og lett tilgjengelig påminnelse under kampen. Andre idrettsutøvere skriver sine fokusoppgaver på post-it lapper og henger dem opp på strategiske steder der de oppholder seg.

 

Dette kan vi lære av. Hva er det du ønsker fokus på? Hva er det du ønsker å oppnå?

 

Ved å fokusere på det vi ønsker oss, øker vi sannsynligheten for at vi får det vi ønsker oss.

 

Lykke til!
 

Anne Karin