En viktig lekse fra Bohemian Rhapsody

29.11.2019

0

Jeg vokste opp med Queen. Alle sangene, fra «You are the Champion til Radio GaGa». Jeg har de fortsatt på spillelisten min på Spotify. Da filmen Bohemian Rhapsody kom ut, måtte jeg selvsagt på kino for å se den. Det var vanskelig å ikke bli berørt. Vi som står på utsiden, ser bare glamouren. Vi ser ikke menneskene, vi ser bare stjernene og det er lett å tro at livene deres er den festen vi ser gjennom media, hvor de er dyrket og elsket.

Filmen gir oss et innblikk i hvordan menneskene i Queen hadde det. Alt slitet, tvilen, fortvilelsen. Nedturene så vel som oppturene. 

Det er spesielt en scene som har festet seg i hukommelsen. Det var da Freddie Mercury første gang møtte Jim Hutton. Mannen som skulle bli Mercurys kjæreste gjennom mange år og helt fram til Mercurys tragiske død i 1991. 

Scenen går som følgende:

«I like you»

«I like you too, Freddie. Come and find me when you decide you like yourself.»
 


Disse to setningene inneholder en grunnleggende lekse. Hvordan kan vi involverer oss i andre på en ekte, grunnleggende og fruktbar måte hvis vi ikke liker oss selv?

Som kommunikasjonstrener (og håndballtrener) hører jeg folk snakke seg ned hele tiden:

  • Jeg er så dårlig til å presentere
  • Det jeg skal si er så forferdelig kjedelig, ingen vil høre på meg
  • Stemmen min er så dårlig
  • Jeg er så kjedelig, ingen liker meg


Jeg kunne skrevet mange flere eksempler, men du skjønner sikkert bildet. Kanskje har du selv sagt noe lignende til deg selv? 

Problemet med slike nedsettende kommentarer om deg selv er at de har en tendens til å bli selvoppfyllende. Hjernen vår er lett å manipulere. Forteller du deg selv mange nok ganger at du er dårlig til noe, vil hjernen din begynne å tro på det. Dessverre skal det ikke så mye til. 

Den gode nyheten er at det er mulig å snakke oss selv opp også. Det å gjenta positive affirmasjoner (positive fraser) er noe idrettsutøvere vet å benytte seg av. Det samme gjelder profesjonelle talere og andre som må prestere på et høyt nivå. 

Hvis du ønsker å bli en dyktig formidler, må du slutte å snakke deg selv ned, du må begynne å like deg selv, ha tro på deg selv. Ingen er perfekte eller vil bli det. Vi vil alltid gjøre feil. Og det er helt OK. Vi prøver - feiler - evaluerer - justerer - og prøver på nytt. Enten så holder du en knall presentasjon eller så lærer du. Uansett vinner du.

Noe vil du lære raskt, noe vil du kanskje aldri lære - og det er helt OK. Vi liker ikke perfekte mennesker, vi liker ekte mennesker. Og ekte mennesker har svakheter og gjør feil. 

Det ligger mye hvile i det å akseptere at vi er som vi er. Det ligger mye håp og glede i å akseptere at vi er «under opplæring», at vi kan utvikle oss og lære, selv om vi har passert 30, 50 eller 70. Jeg er sikker på at Olav Thon lærer noe nytt stadig vekk!

Når vi aksepterer dette, kan vi flytte fokuset vekk fra oss selv og over på publikum og budskapet vårt, og først da kan vi begynne å gjøre store steg i vår utvikling som en dyktig formidler.

Går du på et kurs i presentasjonsteknikk vil du få mange gode tips og lære mange gode teknikker. Men den viktigste lærdommen av dem alle, er at vi kan ikke nå vårt fulle potensiale før vi lærer å like oss selv.

Så ta en titt i speilet. Hva er det du liker du? Fokuser på det og snakk deg selv opp!


Anne Karin