Ikke vær en muselort

Hva tenker du på når du hører ordet retorikk? Vi har flere definisjoner på retorikk; «Kunsten å påvirke» eller «Kunsten å overbevise» er to av de mest vanlige. Jeg liker ikke å bruke ordet «kunst» i denne sammenhengen. Fordi retorikk er ikke en kunstart forbeholdt noen få talentfulle sjeler. Retorikk handler om konkrete verktøy, systemer og metoder alle kan - og bør - lære seg.

Hvorfor? Fordi vi alle har nytte av å kunne kommunisere tydelig og godt. Enten du holder en presentasjon på jobb, er i en samtale med rektor på skolen til sønnen din, eller du diskuterer et forslag i idrettslaget eller korpset på fritiden din. 

Retorikk er sågar nyttig å kunne når du henvender deg til det offentlige; enten det er boligkontoret i kommunen din når du skal bygge på huset eller når du kontakter hjemmesykepleien på vegne av dine gamle foreldre. Å bli hørt og forstått er avgjørende for resultatet du oppnår.

Å bli hørt og forstått er avgjørende for resultatet du oppnår.

Hvor mange av oss har ikke gått til sengs om kvelden og erget oss over en samtale som gikk dårlig i løpet av dagen fordi «de andre» ikke forstod hva vi mente?

Utydelig kommunikasjon koster også arbeidsgiveren din dyrt.

Utydelig kommunikasjon koster også arbeidsgiveren din dyrt. Utydelig kommunikasjon fører til tapte kontrakter, tapt salg og kostbare feilleveranser. Møtene tar alt for lang tid siden presentasjonene ofte er for lange og inneholder for mye (irrelevant) informasjon. Viktige beslutninger blir fattet på dårlig grunnlag med negative økonomiske konsekvenser som resultat. I tillegg skaper misforståelser frustrasjon blant de ansatte, som igjen påvirker arbeidsmiljøet, trivselen og motivasjonen på jobb. Løsningen er å lære hvordan vi kan kommunisere godt og tydelig hvor budskapet går strake veien inn i mottakers hode og hjerte. Vi finner bedre løsninger og får en enklere arbeidsdag når vi forstår hverandre.

Vi finner bedre løsninger og får en enklere arbeidsdag når vi forstår hverandre.

Vi i krystallklart budskap brenner for retorikk. Siden 2011 har vi lært bort retoriske verktøy til over tusen mennesker i Norge. Vi har spurt fem av disse hvilke fordeler de har hatt av å lære retorikk. Fem personer med ulik bakgrunn, fra forskjellige bransjer, med kun en ting til felles; de bruker retoriske verktøy for å oppnå det de vil. Her kan du lese hva de forteller:

Har du noen gang fundert på hvorfor du ikke alltid klarer å holde hodet kaldt når du aller mest ønsker det? Som når du blir utfordret under diskusjoner på jobb, eller når du holder presentasjoner eller snakker om noe som er vanskelig eller krevende?

La meg introdusere deg til System1 og System2!

Disse to herlige systemene befinner seg i din hjerne. Eller rettere sagt, er din hjerne.

System1 består av to deler. Den ene delen er reptilhjernen, som er 100 millioner år gammel og som er den minste delen av hjernen vår. Pent plassert øverst i nakken. Reptilhjernen styrer alle instinktene våre. Den «tenker ikke» slik vi definerer å tenke. Den handler på instinkt, og har som oppgave å holde oss i livet. Reptilhjernen arbeider ut fra en kamp-, forsvar,- eller fluktrespons. Det betyr at den automatisk gjør det den mener er best for at du skal komme deg unna farlige situasjoner med livet i behold. Hvis du står foran en brølende løve, er reptilhjernen flott å ha. Den vil sørge for at binyrene dine produserer masse adrealin, som får blodet til å strømme ut i de store musklene dine, slik at du kan stikke av (og løpe raskere og lengre enn du noen gang har klart tidligere). Dette instinktet er fantastisk når du står foran denne type fysiske trusler. Dessverre ikke like fantastisk når du fornemmer mer moderne trusler som feks. å bli utfordret under en diskusjon på jobb, eller når du holder en presentasjon.

I følge min mor, var ikke mitt første ord: "Lys" eller "Mat" eller "Mamma", som hos babyer flest. Neida, det var "Hvorfor det?". Jeg er nok over gjennomsnittet glad i å argumentere. Og jeg har en sterk trang til å få forklare mitt syn på saken. Det er ekstremt viktig for meg i mange tilfeller, å bli hørt. Det er lite som plager meg mer, enn å vite at en beslutning ble tatt (i min disfavør) uten å føle meg trygg på at mine tanker, idéer og perspektiver ble både hørt og forstått.

Eller kanskje jeg ikke er så spesiell som jeg tror? Kanskje har vi alle et visst behov for å føle oss hørt og forstått, i allefall i de tilfellene hvor saken er viktig for oss. Hvor konsekvensene av beslutningen blir store for oss eller noen vi bryr oss om. Jeg tror egentlig det. Jeg tror roten til mye frustrasjon ...

«Ja, jeg vet ikke helt. Vi hadde det jo hyggelig, men du vet … det er ikke så lett når vi er så mange sammen. Pappa stod klar med frokosten klokka åtte, og hadde allerede planer for dagens utflukt, mens ungene bare ville bade i bassenget. Selv hadde jeg mest lyst til å bare slappe av med ei bok, så det …». Han trakk oppgitt på skuldrene. Kammeraten min fortalte meg om fjorårets sommerferie. Han og kona hadde leid sommerhus i Italia og invitert med seg foreldrene hans. Tre generasjoner under samme tak. Det måtte bli koselig, tenkte de. Slik ble det ikke.

I 2012 kunne vi lese i avisen om en ny trend: «Nå drar hele slekta på ferie sammen!. Flergenerasjonsferie er blitt en slager som øker i popularitet. I en travel hverdag, med travle besteforeldre som fortsatt jobber, er ferien blitt en tid hvor vi ønsker å være sammen". Men hvordan kan vi sørge for at ferien blir så friksjonsfri som mulig, med minst mulig misnøye og mest mulig glede?

Denne uken har venstrepolitiker Sanna Sarromaa vært i fokus på grunn av et internt notat som hun sendte til sine partifeller i venstre. Hun hadde vært på besøk i en skoleklasse som hadde en elev med Down syndrom og som i tillegg var autist. I notatet stiller hun spørsmålstegn ved om det er riktig at elever med spesielle behov skal gå på en vanlig skole. Notatet var skrevet i all hast, og formuleringene ikke helt politisk korrekte. En partifelle av Sarromaa likte dårlig det han eller hun leste, og lekket notatet til NRK som lagde en sak på det. En sak som navnga gutten med Downs syndrom og som framstilte Sanna Sarromaa som et hjerteløst monster. Resultatet ble at Sanna Sarrromaa trakk seg fra politikken etter NRK-kjøret og noen «Brenn-i-helvete»-meldinger på Facebook.