Ikke vær en muselort

Her skriver vi om det som opptar oss i det daglige. Du vil finne alt fra faglig tips til engasjerte innlegg. Vi tror oppriktig på at vi finner bedre løsninger og får en enklere hverdag når vi forstår hverandre. I tillegg tror vi på engasjement. Vi må engasjere oss for å skape en bedre verden og et bedre liv. Ergo; ikke vær en muselort - engasjer deg!

Hvis EQ ikke teller, hvorfor frykter ledere tårer?

24.03.2017
0

"Vi kan ikke med grunnlag i forskning si at emosjonell intelligens er en viktig egenskap for ledere og medarbeidere", hevder Hallvard Føllesdal. 

Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal ved Handelshøyskolen BI har gått gjennom mer enn 25 års forskning på fenomenet emosjonell intelligens for å få svar på spørsmålet «Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet?» Og hans svar er nei. 

Det overrasker meg, og jeg vil derfor argumentere for det motsatte. Jeg påstår at høy EQ er viktig for ledere i norsk arbeidsliv.
 

Hva er EQ?

La oss først ta et raskt blikk på hva EQ - emosjonell intelligens - er. I følge Hallvard Føllesdal er EQ:

Les mer

Helt feil metode for å bekjempe mannsdominans og hersketeknikker!

17.03.2017
0

“Det er heller ikke unaturlig å dele inn etter kjønn”, påstår Aksel Braanen Sterri i Dagbladet i dag. Og allerede her setter jeg den halvdaue Pepsi Max’n i halsen. 

"SVs kjønnsdelte møter er frigjørende", skriver han og støtter dermed opp om at kjønnsdelte formøter er den rette resepten for å rette på en møtekultur preget av dominerende menn som bruker hersketeknikker og svake kvinner som ikke tør å ta ordet.

Forhistorien her er altså SV som kjører kjønnsdelte møter før årsmøtet starter. Begrunnelsen er at svake møtedelegater trenger en trygg oppvarming før de trer inn i løvens hule og møter glefsende og snerrende menn. For det er klart, det er de søte, små, svake kvinnene som trenger denne oppvarmingen slik at de tør entre talestolen under møtet. 

Og herrene, hva fylles deres time opp med? Ikke godt å si, men mellom linjene kan det virke som om de skal reflektere over den psykologiske og normative betydningen av kjønn, over møtekultur generelt og hersketeknikker spesielt. Kanskje skal de bli forklart at kvinner trenger mer tid før de tar ordet? At de, mannfolka, skal holde litt igjen, styre impulsen om å si noe? Eller at de ikke må bruke hersketeknikker? Eller hva? Jeg kan bare spekulere.

Avslutningsvis skriver Braanen Sterri at de som kritiserer dette kjønnsdelte formøte, langt på vei ikke anerkjenner at kvinner og menn møter ulike standarder, noe som er første skritt på veien for å få likestilling, og at vi derfor ikke kan late som om kjønn ikke betyr noe.

Jeg skal gi Braanen Sterri rett i en ting; kvinner og menn møter ulike standarder, og jeg vil også gå til det skrittet og si at vi sannsynligvis har et felles mål; økt likestilling. Men derfra og ut er vi rasende uenige.
 

Ikke bare det, jeg mener kjønnsdelte møter direkte skader likestillingssaken mer enn den gagner.

Les mer

Slik kan du takle hersketeknikker og komme seirende ut av diskusjonen

02.03.2017
0

På tirsdag var jeg på Støtvik hotel på Larkollen og holdt et seminar om hersketeknikker. Et utrolig spennende tema i retorikken, fordi den har som funksjon å ødelegge for dem som har de gode argumentene. 

Jeg vil anta at du kan nikke gjenkjennende til følgende situasjon: 

Du er godt i gang med å argumentere for din sak, du føler du har medvind, og plutselig sier noen noe som får deg til å stoppe brått opp. En uggen følelse brer seg i magen og luften går ut av deg. Først to dager senere kommer du på hva du skulle svart.


Sannsynligheten er stor for at du har blitt utsatt for en hersketeknikk. Så hva er egentlig hersketeknikker? Hvorfor bruker vi dem? Hvorfor er det uheldig å bruke hersketeknikker? Og sist, men ikke minst, hvordan takler vi dem? Her skal jeg forsøke å svare på disse spørsmålene og gi deg mitt beste tips til hvordan du kan takle hersketeknikker neste gang du blir utsatt for dem!

Les mer

Sint - sant - sunt

02.02.2017
0

Er det lovt til å bli sint? Jeg skal være den første til å innrømme det, jeg har et heftig temperament. Med årene har jeg blitt mer tålmodig. Det har blitt litt lettere å kontrollere det, men særlig barna mine kan få meg til å tenne på alle plugger. Sist gang skjedde det - av alle dager - på bursdagen til sønnen min, om morningen. Jeg hadde servert frokost på sengen. Han hadde blåst ut lyset på kaken, som deretter ble spist. Jeg er ikke stolt av det, men etter flere testing av grenser (for er det noen grenser når det er bursdagen min?) og provokasjoner ble jeg forbanna. Vi begynte å krangle og det endte med at jeg kastet bursdagsgaven hans på gulvet og tråkket på den med foten. Ja, litt spesiell reaksjon, men det hører med til historien at esken kun inneholdt et ark med bilde av gavene hans på (de var for store til å pakkes inn) - og "tråkkingen" hadde et budskap, noe jeg også forklarte til ham. Jeg innrømmer det glatt, det er ikke det stolteste øyeblikket i mitt morskap. Jeg ble forbannet. 
 
Hadde det stått en person på utsiden, ville han ha trodd at det hadde rablet for meg. Det hadde det ikke. Jeg hadde ikke mistet kontakt helt med den rasjonelle hjernehalvdelen (bare farlig nær). Handlingen var et rop, som jeg håpet ville nå fram til sønnen min. Det er nemlig slik, at når man føler at ordene ikke når fram, er det lett å ty til handling for å få fram sitt budskap. Noen kaster fjernkontrollen i veggen. Andre river ned taklampen i frustrasjon. Selv kastet jeg en jordbærkake i søppla i frustrasjon over en eks-kjæreste en gang (jeg var ung da - i dag ville jeg selvsagt aldri kastet den, bare spist den selv, alene). De aller fleste av oss vet at vold eller nedsettende, sarkastiske kommentarer til barn er uakseptable - begge deler bryter ned selvverdet til barnet, så det gjør vi bare ikke. Da er det kanskje bedre at det går ut over fjernkontrollen?

Les mer

Derfor feiler IT-prosjekter i India

11.12.2016
0

Denne uka kunne DN fortelle at Telenor sliter med deler av sitt IT-prosjekt Star, hvor det indiske selskapet Tata Consulting System (TCS) ble valgt som leverandør. Målet med prosjektet var å effektivisere driften og spare kostnader. Etter det DBN har fått opplyst, har prosjektets problemer medført et tap på over flere hundre millioner kroner. Dette må oppleves som surt og vanskelig for de ansatte som sitter igjen, og ikke minst alle de som i løpet av de siste par årene har fått beskjed om å forlate selskapet. 

Alle bedrifter må jobbe kontinuerlig med å effektivisere driften og presse ned kostnadene for å være konkurransedyktige. Det gjelder spesielt bedrifter som konkurrerer globalt. Arbeidskraften i land som India er vesentlig billigere enn i høykostnadslandet Norge. I Oslo tjener en systemutvikler 876.000 kroner (kilde: Beecube) og snittlønnen i Norge er 675.000 kr (kilde: SBB). Å finne tilsvarende tall for en indisk systemutvikler er vanskelig, men i følge Trading Economics tjente en inder i 2014 klassifisert som "Høy lønn, dyktig" 50.300 rupi pr. måned. Det tilsvarer kr. 6.330 norske kroner, eller 75.960 kroner i året. Når vi i tillegg vet at indiske IT-utdannede er blant verdens beste og at mange av dem snakker meget godt engelsk, da er det forståelig at mange bedrifter out-sourcer IT-jobber til India.

Så hvorfor er det ikke bare jubel og glede i bedrifter som benytter indiske IT-leverandører? Berit Svendsen i Telenor peker på Star-prosjektets kompleksitet når hun skal forklare hvorfor alt ikke har gått som forventet. En nærmere forklaring får vi ikke. Jeg tør vedde på at jeg kan peke på to andre forklaringsvariabler, som har lett for å gli under lederes radar når de vedtar å flytte IT-jobber til India.

Les mer