Ikke vær en muselort

I 2014 fikk jeg en e-post fra en mann som trengte hjelp med å forberede en presentasjon. Han var ansatt i en anerkjent, internasjonal organisasjon og hadde i ett år ledet et prosjekt hvis mandat var å evaluere samtlige seriøse klimarapporter for å finne «The truth». Denne sannheten skulle nå presenteres. Først internt, for ledelsen, eierne og noen kollegaer. Deretter eksternt. En større pressekonferanse var planlagt, med både politikere, journalister og næringslivstopper i tillegg til de store miljøorganisasjonene. 

Jeg kunne allerede under vårt første møte merke en viss nervøsitet. Han var bekymret for responsen internt. Han hadde en mistanke om at toppledelsen og eierne, som var lokalisert rundt om i verden, ikke ville like budskapet han planla å formidle. Organisasjonen hadde store kunder som definitivt ikke ville være enige i prosjektets resultat. Spørsmålet var hvordan han skulle klare å overbevise dem om at konklusjonene fra prosjektet var både riktige og troverdige?

I følge professor Robert Feldman fra Universitetet i Massachusetts og forfatter av boken "The Liar in Your Life: The Way to Truthful Relationships," lyver vi i gjennomsnitt to til tre ganger for hvert tiende minutt i løpet av en samtale. Som regel er det små løgner som ikke har stor betydning, som feks. en overdrivelse av hvor flott det var på ferien, og små hvite løgner som fungerer som smurning i det sosiale samspillet.

Vi lyver i snitt to til tre ganger for hver tiende minutt i løpet av en samtale

Av og til vet vi også at de andre lyver til oss, men vi lar det passere. Det er ikke verd å lage bråk om det. Vi gjør det jo selv også. Men - hvis vi først skal lyve, er det greit å ha litt kompetanse om «kunsten å lyve»:

«Øh … joda, jeg har lest notatet ditt, men kan du ikke bare gå raskt gjennom det?»

Du tror kanskje at bare du sender ut en e-post med ett notat, så blir det lest, forstått og husket?

Jeg må dessverre skuffe deg. I en travel arbeidsdag forblir mange e-post ulest og mange notater knapt åpnet. Er du heldig, leser mottaker det første avsnittet. Og er du skikkelig heldig, skummes hele notatet igjennom i all hast hvor mottaker knapt husker hva han eller hun har lest to minutter etterpå. 

Hva kan du gjøre for å øke sannsynligheten for at ditt notat blir lest, forstått og husket etterpå?

Her skal du få 3 nyttige tips:

“When your values are clear to you, making desisions becomes easier” 

Disse ordene tilhører mangeårig leder av The Walt Disney Company, Roy E. Disney, nevø av den mer berømte Walt Disney.

For ham var den kreativite friheten til å skape gode kvalitetsfilmer det viktigste, ikke å tjene mest mulig penger. Det førte ikke overraskende til flere maktkamper internt i ledelsen, og Roy E. Disney forlot også selskapet flere ganger på grunn av dette. 

Denne uka fikk jeg spørsmål om å delta i en spørreundersøkelse som undersøkte bedriftenes verdier. Det fikk meg til å fundere på om verdier er noe mer enn fine ord i et dødt dokument?

Krystallklart budskap har sine verdier. Jeg er sikker på at bedriften eller organisasjonen du jobber for har sine verdier. Jeg har i tillegg mine personlige verdier, og du har dine. 

Er våre verdier viktige?

Det er lettere å diskutere når vi har verktøy som hjelper oss å skille argumentene fra hverandre, slik at vi ser bildet tydeligere. Retorikkens Logos (logiske, rasjonelle argumenter), Ethos (verdiargumenter) og Pathos (emosjonelle argumenter) er et slikt verktøy. La oss bruke diskusjonen om hvilket samfunn vi ønsker oss, med eller uten mennesker med Downs syndrom, som ett eksempel:

Har Aksel Braanen Sterri rett når han sier at mennesker med Downs syndrom er en økonomisk belastning for samfunnet? (Logos)

Har Sterri rett når han sier at "Et samfunn ...